Folk er liksom penere om sommeren. Brunfarge, lettere klær, lysere netter: Jeg føler meg bra og ser smilende mennesker rundt meg. Det har vært stille på datingfronten en stund, men i sommer er det på tide å flørte litt igjen, tenker jeg.
Ute med venner har vi en en practical joke og jeg blir sittende og prate med en søt fyr jeg ikke kjenner. Det starter med latter og glimt i øyet helt uten baktanker. Etter hvert kommer en interesse for å snakke litt mer. Jeg har hatt en flørt og en date med en annen i gjengen i løpet av vinteren, vi havnet hos han et par ganger, men vi har ikke fulgt opp med å møtes flere ganger. Han var nok litt interessert, men ikke spesielt «på», og jeg var ikke interessert nok til å følge opp. Noen sporadiske fyllemeldinger fra han har ikke vekket min interesse igjen. Nå virker det som interessen kompisen viser meg vekker konkurransinnstinktet. Too late, du hadde sjansen, tenker jeg, og vender tilbake til samtalen med den morsomme fyren. Videre ute på byen prøver et par ungjenter iherdig å fange oppmerksomheten, tydeligvis på jakt etter å bli påspandert drinker. Han lar seg ikke distrahere, og vi havner hjemme hos han. Han er ikke verst – klart bedre enn kompisen – og vi snakker uanstrengt om alt.
Vi holder flørten gående og møtes noen ganger i løpet av sommeren. En hyggelig fling, selv om ingen av oss er hodestups. Om det kan bli noe mer? Kanskje, når ferien er over og begge er i byen samtidig, så vi kan møtes litt mer.
Heldigvis har sommeren mer i vente. Jeg og noen venninner har vært på konsert. Natten er varm, det er fellesferie og de fleste har rømt Oslo for å feriere. Vi kommer ut på byen til et blandet publikum og god stemning. En bekjent sender over en flaske champagne og stemningen blant jentene stiger. Den nysingle i følget kommer i prat med flere hyggelige typer og får litt velfortjent oppmerksomhet etter en trist vår og sommer. Vi heier og unner henne oppmerksomheten, slik det skal være. Kanskje er det det som er hemmeligheten: Når vi tenker på å ha det gøy og ikke speider etter noen å flørte med, ordner det seg likevel. I kveld har jeg åpenbart draget. En slående kjekk mann kommer over og prater litt, spør om telefonnummeret mitt. En mer vanlig fyr i baren står i nærheten, holder litt øyekontakt, men presser seg ikke på. Han ser bra ut, helt kort hår, nøytralt kledd. Ikke noen superkjekkas eller player-type, men et fast blikk og et litt sjenert smil er sjarmerende nok til å fange min interesse. Han virker intelligent og er hyggelig. Jeg er full og blid, ikke så mye fornuftig å få ut av meg. Jeg får et visittkort og vender tilbake til venninnene.
Når kvelden er slutt, er det den litt forsiktige fyren som har brent seg fast, ikke den selvbevisste kjekkasen. Jeg sender en kort god natt-melding og sovner. Neste dag våkner jeg med hodepine etter en livlig jentekveld. På telefonen ligger tekstmeldinger med spørsmål om å treffes igjen fra begge to. Det er åpenbart i ferien du skal gå ut i Oslo, hvis du har lyst på en date.
